Utvikling og press på villmarka

Skjermbilde 2019-02-08 kl. 18.04.55
Tap av inngrepsfri natur i Norge (Bildet taler for seg)

Mellom Tinnsjø i øst og Tuddal i vest ligger et lite friluftsområde med furuskog, granskog og snaufjell. Et villmarksprega fjellområde med utsikt til Gaustatoppen i nordvest og Blefjell i øst. I alle fall for noen årtier tilbake. I dag har tekniske inngrep spist seg helt inn i kjernen av naturområdet.

I 1988 (30 år siden) satt du kanskje på en stolsekk på Sjåen og fiska etter aure. Du satt mer enn 5 km fra nærmeste tekniske inngrep. Du satt der kanskje å lyttet til stillheten, mens du hvilte beina etter en lang dag på ski. I dag 30 år seinere er nesten all villmark i området borte. De par siste åra har veier, hogster og utbygging spist seg helt inn i villmarksområdet.

img_4951
Velkommen til Tuddal. Hvor lang tid tar det før hyttekjøpere forstår at Tuddal ikke lenger er et villmarksområde, men anleggsområde? 

Vi har natur nok, mener noen. Vi trenger utvikling og utbygging. Det høres forlokkende ut. Samtidig ødelegges villmark og nærnatur for kommende generasjoner.

Skjermbilde 2019-02-07 kl. 22.00.25
Dette kartet viser tap av inngrepsfri natur i dette naturområdet mellom Tinnsjøen i øst og Gaustatoppen i vest. Sentralt i området ligger Sjåen (Sjåvatn) og man kan se hvordan tap av inngrepsfri natur har eskalert i området. Det verste er at flere store tekniske inngrep har skjedd de to- tre siste åra med blant annet veier og hogster i Busnes og veibygging i forbindelse med V/A- prosjektet til Hjartdal kommune i sør. 

Dette er en svært trist utvikling og derfor skreiv jeg også et lite leserinnlegg til forsvar for naturen i Tuddal. Du kan lese det her:

En liten forsvarstale for naturen i Tuddal- Det er ikke eiendomskatt på skjegglav

Næringspolitiske og økonomiske interesser gjelder. Få taler naturens sak. Hyttefelter til milliarder og utbyggingskåte entreprenører, grunneiere og politikere ønsker økt utbygging i nærområdene. Det kan høres forlokkende ut for en liten kommune: Aktivitet og lokale ringvirkninger er for mange et mål på suksess. Tuddølene bygger ut sine nærområder med hyttefelter og markedet er ofte folk fra Oslo og Vestfold (I følge Telen: nå også Gøteborg).

Man kan velge å se på naturen som en verdi i seg selv. Blir tuddølen rikere eller fattigere når nærområdene er byttet ut med spøkelseslandsbyer? Når orrleiker er byttet ut med kontainere og oppslagstavler fra Hytteforeningen i indre-Helvete? Spøkelseslandsbyer legger beslag på naturområder som tidligere hadde preg av natur og villmark. Skjegglav, fiskevann, stillhet, tiurleik og tyribål når sjelden fram i kommunale konsekvensutredninger og blir av færre målt som suksess og rikdom. Det er ikke eiendomskatt på skjegglav.

Skrekkeksemplene ser man på mange av høyfjellsenterne i Buskerud. Suksess sier noen. Rasering sier andre. Tuddal med sine hyttefelter i Flugonfjell, Føkjån, Russmarken og Torskjær er forholdsvis hardt utbygd allerede. 2km sonen rundt Sjåvatn har vært fredet og det samme har også områdene over tregrensa på Råen. Men hva med framtida? Hvor mye utbygging kan man ha i et område, uten at området mister sin attraktivitet? Når forstår hytteutbyggeren at han ikke kjøper tomt i et naturområde, men i et anleggsområde? Det vil være individuelt og avhenger av øyet som ser. Noen syns det er stas og grille fisken sin på terrassen på hytta. Andre trenger et bjørkebål i et stille dalføre.