Fjellet

Når man kjører hund så arbeider man med individer. Noen må bygges opp, andre som er litt bråkjekke må gjekkes litt ned. Det er som med folk. Man kommer lengst med ros og skryt. For mye harde ord ødelegger moralen og stemningen. Målet er glade hunder som elsker å trekke  og det krever ikke så mye. Man må ikke mase på dem unødvendig og så må man gjøre sin part som leder. Man må ta vare på dem. Det gjelder å se hver enkelt. Enkelte er glade og impulsive, noen er dypsindige og litt nervøse. Ulike aldere gjør også sitt. Jeg har 5 klassinger i hundespannet også (I løsrivelse og tøffe i trusa).

På høsten i år trente jeg saktere enn noen gang. Jeg holdt tempoet veldig lavt og lot bikkjene gå i krabbegiret. De fikk lite gratis og jeg kjørte aldri fort. Ofte trente jeg i 10-12 km /t og det har jeg igjen for når føret er som i dag. Da går det mellom 4km/t og 12km/t, men det er de vant til. Er veldig stolt og fornøyd med denne flokken. Takk Skare, Ble, Spirit, Varde, Pluggen, Storm og Pondus. Her kan du se noen videoer fra sist uke.

Å binde seg til sleden med magebelte og stake hjelper litt når det er så mye løsnø som i dag. Som leder må man også gjøre sin del så det gjelder å springe i de værste kneikene og stake litt når føret er som denne uka med over 1 meter nysnø i fjellet.