Bikkjene mine og noen tanker om hundekjøring

Hundespannet på Sjåen i dag. Gaustatoppen i bakgrunn med sky som hatt.

I går og i dag er første gang jeg kjører med 8-spannsline med mine egne bikkjer. Har nå 7 bikkjer etter at jeg kjøpte Storm (Marit Beate Kasin). Siden Ble (valpen fra Øyvind Skogen) begynte å terrorisere lederne i forgårs så tenkte jeg at det er enklere at han får springe i linesettet. Dette er midlertidig. Planen er at jeg skal ned på 6-spann line igjen. Hals (Sven Engholm) er 11 år i april og går sannsyneligvis sin siste sesong som trekkhund.

Bodik er helt klar for å kjøre videre… Gaustatoppen i bakgrunn, men bak ei sky i dag.

Noe av det som jeg finner mest fascinerende med hundekjøring er at alle bikkjene har ulik personlighet og ulike egenskaper. Dersom man har et lag så skal man forsøke å finne den beste plassen for dem i hundespannet og arbeide med de muligheter og begrensninger de har: Både hver for seg og som lag. For eksempel så er Panter (Tunheim) en litt utrygg type som kan tøffe seg litt. Han er dessuten søkende på andre bikkjer ved møter osv så han har fått plass bakerst ved sleden. Hals (gamlingen) springer også mest bakerst. Pondus (I.M Haaland) trekker som et tog, men er lite styrbar. Han stopper ikke for noe og har egenskapen til å få alle de andre til å yte litt mer. Det blir mer trøkk når han springer framme. Dessuten så trekker han like godt framme som andre steder.

Ved Rupedokk.. Bodik (Lalla Langedokk), Prikken vs (Vidar Uglebakken), Storm hs (Marit Beate Kasin), Hals vs (Sven Engholm), Ble hs (Øyvind Skogen), Pondus vs (I.M.Haaland), Panter hs (Harald Tunheim)

Særlig styring er det imidlertid ikke på Pondus så han trenger å ha med seg f.eks: Prikken (Vidar Uglebakken). Prikken er underdannig og myk type og springer mye framme, men begynner å bli gammel og det er ikke like mye sprut i han lenger. Jeg må derfor lære opp de nye hundene. Bodik på 9mnd fra Lalla Langedokk viser fine takter og springer gjerne foran. I dag sprang han som singel led og det går fint på løype. Usporet blei det litt mye sikksakk og usikkerhet så da puttet jeg Prikken framme sammen med han. På en tur veksler jeg derfor alltid på plassene. Jeg tenker på rekrutering av ledere, men ønsker ikke at de unge bikkjene skal bli for trøtte. Derfor springer de ikke alt for lenge framme… Men noen kilometer er bra. Skal bli spennende å se om jeg klarer å lage ledere av Bodik og Ble valpene mine..

 

I led går Pondus veldig bra. Trekker like bra der som bak i spannet og kanskje bedre. Han drar med seg de andre.. Svakheten hans er mohair-pelsen som er noe drit i klabbevær og dessuten så er den veldig varm og gjør at han ikke yter best i varmt vær. Han er alltid klar for å videre og ypper resten av flokken til å gjøre seg klare. Her sammen med Bodik….