Stilongsen på

Bikkjene i bilen. Fra v: Hals, Prikken, Panter, Bodik og Pondus.

Det har blitt høst. Bikkjene og jeg trener mot sledeføre til vinteren i nærområdet. Turen gikk i dag inn Kålidalen igjen til toppen av Steinsarmen. Dette skogfjellområdet mellom Tinnoset og Tuddal har jeg vært mye siden jeg var guttonge. Da jeg var 10 år fikk mine foreldre hytte der inne og siden da har turene vært mange. I ungdomsåra var jeg aktiv i Norsk Folkehjelp. Folkehjelpa har hytte der inne. Turene var da mange innover fjellet der. Seinere blei det mange turer aleine i området med telt og fiskestang eller ski og pulk, før jeg flyttet fra bygda og var borte i flere år. Blant annet til Tønsberg, Kongsberg og Finnmark. Min første tur med polarhund var også i det området sammen med en lånt alaska husky som het Kasan.

Bodik fikk springe med i to mil i dag. Han sprang nesten kun løs, men av og til koblet jeg han inn på linesettet og lot han få springe med der.

[caption id="" align="alignleft" width="750"] Jeg bruker «Heimfjellet» mye. Kålidalen som turen gikk i dag eller «fjellvegen» i Busnes er dei to innfallsportene som er vanligst. Og så går turen oftest vestover mot Gausta.

Jeg husker godt før det gikk vei over fra Tuddal. Jeg har brukt området mye og har et godt forhold til disse områdene som jeg har ferdes mye til fots, på ski, med skuter og med hunder.

Bodik får være med å springe løs på disse turene og han blir koblet inn i linesettet noen kilometer nå og da. Trekkiveren til Bodik er det ingenting å si på og for meg som skal kun ha et turspann. Jeg er overbevist om at han blir en bra hund.

Jeg har ingen erfaring med å lære valper å gå i spann, men tenker at så lenge han springer foran nesten hele veien så må det være greit. Vi har mange pauser og tar det som en tur foreløpig. Skal få en kasse å sette på vogna etterhvert slik at han må sitte litt der. Jeg har forsøkt å få han til å ligge litt på vogna, men det går ikke. Han vil løpe med…..

Nå satser jeg å få en del mil i beina på bikkjer og meg sjølv før det blir sledeføre og da skal det bli moro!!!

Over og ut.

På Tjønnstul har vi en kort stopp.
Bikkjene foran Dyckvogna. Jeg må springe og sparke med i dei hardeste oppoverbakkene når jeg kjører med 4-spann og denne. Vogna er tyngre enn sparkesykkel, men er veldig godt egnet for å trene bikkjer på grusvei.