Så blei det plutselig et lite spann

IMG_7716
Pondus, Panter, Prikken og Hals. Ikke verdens største spann, men ganske gøy allikevel og jeg gjør mange erfaringer.

Jeg har alltid vært nøye med å holde hundetallet nede på et par bikkjer. Så hadde det seg slik at vår eldste hund nærmet seg 11 år. Da blei det på tide med en erstatter. Det blei en villstyring fra Inger-Marie Haaland: Pondus. Pondus er en herlig, rar gutt som trekker som en hest og som er sta som et esel. Han liker å bestemme ting sjølv og innkalling er han dårlig på, tross 2-3 mnd iherdig trening med godbiter og langline. Pelsen er rar med ekstrem underpels, men han er usedvanlig trygg og selvsikker. Han er også den mest populære hunden blant barna i familien. Han forstår når han er løs og da vil han gjerne ta seg en liten tur for å sjekke ut. Det går ikke. Jeg måtte derfor kjøre med min lille slede på vårvinteren i år og slede er livsfarlig. Da får man lyst på flere hunder.

Så lånte jeg en sparkesykkel av en kompis ei uke og fikk smaken på å kjøre med flere bikkjer også på barmark. Da blei det plutselig en 1 åring fra Harald Tunheim: Panter. Og som om ikke det var nok så fikk vi oss en lokal huskyvalp av noen venner i Gransherad. Så 11 åringen ble erstattet 3 ganger og er fortsatt med. Slik blei det et lite spann.

Jeg har hatt det veldig moro med sparkesykkel, men det er litt galskap med 4-spann. Så i dag spente jeg de foran sekshjulingen. Første turen uten å ha hjerte i halsen. Bodik fikk være med en liten sløyfe på gården festet i nakkelina før turen gikk over til Gransherad og litt rundt om. Det blei ei mil i dag. Å kjøre sekshjuling etter fire bikkjer er ikke det artigste jeg har vært med på, men bikkjene får trent seg og jeg får jobbet med dem. Så slik sett var det gøy. Deilig er det også å være ute i skumringa og trene bikkjer.

Her er Bodik satt inn sammen med Hals. Kun noen hundre meter hjemme. Det var ikke populært å sette han igjen i hundegården når jeg kjørte ut.