Pondus går seg til

Når man har hund som hobby så finnes det både oppturer og nedturer. Dette er det samme uansett antall. Det er gode og dårlige dager. I dag var blant de bedre. Pondus som jeg kjøpte fra Inger Marie Haaland i vår har gitt meg store utfordringer. Han er en flott fyr på mange måter, men han er stri, egen og distre. (Ja, ja! Jeg veit: Ikke helt ulik meg selv). 3 ganger har vi havnet i elva og mange ganger har vi havnet i grøfta. 2 ganger har jeg mistet han på innkalling.. 2-3 mnd med langline og godbiter hjalp på, men jeg hadde fremdeles store problemer med at han ville i grøfta for å drikke. Flere ganger har jeg hørt Inger-Maries ord i bakhodet: «Ikke gi han opp!». Ho kjenner til han og veit nok godt hvilke utfordringer jeg har måtte jobbe med. Men hvor lenge skal jeg måtte holde på? Kommer jeg til å få han til noen gang? Dette er spørsmål som jeg har stilt meg.

De andre gutta i flokken min er underdannige og myke. Helt andre typer. Dette er heller ikke perfekte gutter på alle områder, men de er enklere å få til. For kort tid siden var jeg veldig nær å gi opp hele Pondus og tenkte at han kanskje ikke passet så godt hos oss allikevel. Jeg var veldig langt nede og hadde da vært noen runder i elva og var rød i ansiktet av raseri. I og med at Pondus er sterk som en hest så klarer han å dra med seg 2-3 andre på litt spikk om han vil..

Siste tida har jeg forsøkt noen økter med Pondus som leder i stedet. Da har ting løsnet bra. Han gjør ikke ting perfekt, men er enklere å korrigere og det er mer trøkk i spannet. Jeg er i ferd med å få han til og han klarer i tillegg å dra med seg de andre i riktig retning. Jeg må jobbe litt med han for å få han perfekt som leder, men allerede nå så begynner han å få til en del kommandoer og i dag har han virkelig vært god på det meste. Han er enklere å ha med å gjøre som leder enn bak i spannet. Da finner han på spikk, men i led så er det han som får kommandoer og rettledes. Det fungerer mye bedre. I dag fikk han til ting som jeg ikke har fått til med Prikken en gang. På vei hjem så ga jeg kommandoen «rett frem» og «side». Prikken og Panter gikk til venstre der hvor vi bruker å kjøre, men Pondus kastet seg selvsikker i seletøyet til høyre side av veien og gikk rett fram. De andre blei helt nødt å følge på. Det blei veldig mye ros til Pondus i dag og få korreksjoner. Ting begynner å løse seg.

Ordtaket: Har man tatt fanden på ryggen så skal han bærast heilt heimat passer godt. Det gjelder å ikke gi seg. Pondus er stri og egen, men han er også en hund som har evner til å få med seg andre. Har han først forstått, så er han også en kar som helst vil gjøre rett. Så nå er jeg positiv og høyt oppe.

Takk til Tormod Nilsson for gode råd i denne saken. Det har hjulpet på og takk til Yngve Lindvåg for en super treningsøkt i striregn.. Kunne ikke blitt bedre.

Panter er 1 år og er myk, underdannig og svært rask. Her på innkalling på Tinnsjøstranda.
Panter liker å bade og har vært med å svømme i sommer. Her er Bodik med. Bodik lyder også kommandoen «kom» og leiter etter belønning når han kommer.
Pondus er en skikkelig kosebamse. Snill og god med både hunder og folk. Flink med barna. Pelsen er ikke god og i dag gikk jeg løs på han med klipperen.
Jeg bestemte meg for å gjøre noe med pelsen til Pondus i dag. Jeg gikk løs på han med klipper. Det gjorde ting litt bedre. Jeg er nok nødt til å klippe han før vinteren også for å unngå problemer. Den vanlige pelsklipperen var litt stusselig så jeg skal kjøpe meg en stor en. Reine saueulla på Pondus.
I dag fikk bikkjene stå over en halv time før jeg bestemte meg for å kjøre. Jeg ventet da på Yngve som skulle komme å bli med på treninga. Jeg brukte ventetida til å trene kommandoen «stå» på Pondus. Dette betyr ikke at han må fysisk stå, men at han må holde seg på stedet. Det er likegyldig for meg om han sitter, ligger eller står, men han skal ikke rote det til. Dette var nytt for Pondus som tidligere ikke har gått så mye som leder. Det sprutregnet når de måtte stå slik og vente, mens jeg gikk rundt å drakk kaffi og delte ut litt godbiter og ros etter som jeg var fornøyd. Måtte også korrigere Pondus noen ganger før ting satt. Bikkjene lurte nok litt på om det hadde rablet for meg når det aldri skjedde noe…
Her på stikjøringa trente vi møter på smal sti. Yngve med tospann og jeg med trespann. Alt gikk veldig fint. Jølle fikk en liten reprimanda av Yngve på en dårlig passering, men dette gikk seg veldig fint til. Dette må repeteres! Veldig moro. 3-spann er akkurat passe med sparkesykkel på sti, men om bikkjene er godt innkjørte og flinke så går det også med fire. På vått føre som i dag er det mer enn nok med 3 stk i støytane 😉
Her er en kort pause på stikjøringa. Er her bak Spangemyr. På tur hjem hadde jeg også en veldig fin opplevelse med Pondus. Jeg ga kommandoen «rett fram og side». Prikken og Panter forsøkte seg til venstre der hvor vi bruker å kjøre (over et jorde), men Pondus la seg i seletøyet for å trekke rett fram på sida som jeg hadde gitt beskjed om. Da var jeg veldig høyt oppe og skrøyt hemningsløst. Pondus var selvsagt stolt og lå seg ekstra i seletøyet så hele sparkesykkelen dirret……Yngve Lindvåg på bildet sammens med Jølle og Odin. Takk for turen!