Beitepusser, ved og dressurtrening

Det er ikke en dag uten reperasjoner på småbruket. I dag skulle jeg ha av dekket på beitepusseren pga pungtering. Jeg blei plaga og fikk ikke dekket av akslingen. Til slutt gav jeg opp for en stund og måtte ta en pause og gikk løs på veden i stedet. I kveldinga fikk jeg besøk og da var det flere som ville prøve seg. Og takk for det! Nå er dekket av og jeg lærte noe nytt. Takk for hjelpa.

Her er dagens huepine
Her er forsterkningene Hartvig Stavern til venstre og Vegard Bøen til høyre. (Viktig å sette besøk i arbeid. Da lærer man alltid noe nytt)
Det minkar i vedhaugen nå

Ellers kan jeg fortelle at innemellom jobbing og annet på småbruket så trener jeg små økter med dressur på bikkjene. Jeg har veldig tru på små korte økter. I dag trente jeg Panter og Prikken i sammen. Trente kun på innkalling og kommandoen stå. Jeg er tilhenger av positiv feedback og bruke mye tid på bikkjene. Jeg trener mye med ros og godbiter. Etter et tips fra søstra mi bruker jeg nå Frolic som godbiter ved dressurtreninga. Jeg bruker også irettesettelser for å markere det som jeg ikke liker, men det kommer veldig an på hunden hvordan dette gjøres. Jeg behandler hundene forskjellig ut fra lynnet. For eksempel trur jeg Prikken ville blitt nervøs om jeg hadde like krass tone som med Pondus. Alt vi driver med handler om trening. For eksempel trekkturen i går så tok jeg helt bevist turen over brua ved Kåla der alle havnet i elva for noen dager siden for å terpe. Man må nødt til å gi de tillit og tørre.

I dag fikk Pondus seg en skrape. Jeg hadde sett meg lei på at han forsøker å stupe ut av hundegården uten lov og på eget initiativ. Derfor var jeg ganske krass mot han 4 ganger i dag. Det handler om å få tatt han i rett øyeblikk. Akkurat når han stupte ut av gården var jeg der og tok tak i han og dro han inn med klar beskjed: NEI! Ikke lov! Jeg tillater meg å være ganske røff i håndteringen med han. Men da satt det til slutt slik jeg vil ha det. Og jeg kunne gå fra hundegården og bort til huset med døra til hundegården oppe uten at en eneste hund gikk ut av gården. Pondus trenger tydelige rammer, bevist lederskap og både positivt og negativ stimuli for å få ting til å sitte. Og på denne måten har jeg håp om må få snudd en sta  type til en som vil gjøre alt for meg. Dersom Pondus vil gjøre alt for meg og jeg plukker av han alle unoter er han så sterk at mine andre hunder vil følge han. Panter, Prikken og Hals er derimot mye mykere og ikke så selvsikre og med eget initiativ. Disse er like enkle som engelsk-settere å dressere og man kommer langt med myk stemme, skryt og godbiter. Veldig moro er det når det går riktig veg. Men jeg har et stykke til med Pondus før jeg er fornøyd. Jeg sliter fremdeles med at han forsøker å overhøre innkalling om han er fri og dette tåler jeg ikke. Det er derfor en stund siden jeg har slipt han uten langline nå. Han overhører meg fremdeles av og til og det må bort.