Pondus går seg til og litt meir bikkjeprat

Det har vært veldig lærerikt prosessen med Pondus. Han kom som en litt uregjerlig tenåring i vår og har virkelig gitt meg noen grå. Det er en hund med sterk psyke og som var mest interessert i å følge sine egne ønsker. Gjennom to mnd med trening begynner han nå å vise skikkelige resultater. Pondus har blitt en del av flokken. Det er aldri noe tull med han og han har begynt å vise fine takter.

Jeg begynte først med å lære han å sitte. Mest for å lære han dressur og tydeliggjøring av lederskapet. Etter dette var kommandoen «fri» viktig å lære han. Det samme med «stå». (Jeg bruker ikke lenger kommandoen «bli/ eller «vær der». Jeg bruker «stå». Det er samme for meg om bikkja står, sitter eller ligger. Det som er viktig for meg er at den ikke flytter seg fra det stedet den har fått beskjed om å stå. Dette har vært mye brukt med langline. Seinere blei det kombinasjon av «stå» og «kom». Og selvsagt navnet sitt Pondus må også læres. I matsituasjon bruker jeg også kommandoen «fri» og siden jeg har brukt en del tid på «klikketrening» ved kontakt og sitt i starten så blei Pondus en skikkelig racer på dette. At bikkjene nå må nødt å se på meg før de får lov å spise med komandoen fri skyldes utelukkende at Pondus krever et mer tydelig lederskap enn hva som har vært tilfelle med de to veldig myke hundene Hals og Prikken. Det samme gjelder ved å komme ut av hundegården og gå inn dør til huset osv.

Kan ellers fortelle at vi har vært å sett på valpekullet igjen… Veldig fine. Over og ut

Valpen Gråtass (tispe)
Valpen «Burus» eller var det «Bodik»? (Denne vurderer vi)
Ute på tur med Pondus, Hals og Prikken. Trening på kontakt og kommando: «Gå bak». Dette er veldig viktig trening for meg. Jeg må ha kontroll på bikkjene og ikke bare henge etter. Pondu begynte som en vilter kar, men to mnd med langline og godbiter i lomma begynner å gi resultater.