Hundetrening

Pondus aleine i front på den gamle hestevegen mellom Gransherad og Bolkesjø. Her ved Kyrsbekk.

  Hardangervidda ligger fortsatt hvit med mulighet for ski/ slede og ispilking. Nede i bygda på Tinnoset er det heilt bart. Det samme er det i de nære fjellområdene, men ferdselsårene fra i vinter, der det er kjørt snøskutere ligger snøflekkene lenge. I dag valgte jeg barmarkskjøring med sparkesykkelen som jeg låner. Det regnet en del i dag og det var derfor fine forhold for dette også nede i bygda. Bikkjene liker dårlig om det blir for varmt.

Jeg startet innover forbi Vik ved Follsjøen. Dette er et område som er tilgjengelig også fra Tinnoset på grusveg med bikkjer. I alle fall så lenge jeg tar det med ro. Og her kan jeg kjøre helt opp til Nordstul på Ble etter grusvei om jeg ønsker. Men i dag startet jeg altså fra Folserås-sida.

Drikkepause og badepause ved ein dam på Branntjønnåsen. Heile flokken bader. Det er kun lov å gå i grøfta for drikke på kommando fra meg. Pondus prøvde seg en gang i dag, men lærte ei hard lekse og forsøkte ikke det flere ganger i dag.

Hals og Prikken er gode på det meste nå. Pondus har mye igjen å lære, men det kommer seg dag for dag. Og jeg ser en veldig god hund i Pondus. Fra start er han imidlertid litt trøblete fordi på sparkesykkel mangler jeg anker og Pondus er svært ivrig til å ville starte. Han trekker som tre ville hester. Jeg må bruke både kjeft og makt for å få han til å vente.

kartutsnitt

Da vi først kom igang så kjenner man trøkket i hele sparkesykkelen. Pondus kaster seg av all kraft i seletøyet og Prikken er ikke mye dårligere. Jeg bremser hardt, men det går i heftig gallop innover grusveiene. Veldig gode bremser og særlig tar frambremsen som det viktigste. Denne har hydrøyliske skivebremser. Nærmest vedlikeholdsfritt om jeg har forstått riktig. På bakhjulet er det også skivebremser, men vaier.

Jeg starter med å kjøre opp til Nøstjønn på Reisjådalen. Der får jeg prøve meg en kilometer eller to på stikjøring før jeg snur og tar turen i enden av veien på Brannstjønnåsen. Jeg stopper ved et par anledninger og bytter plass på Pondus og Prikken i front. Pondus får sin dose kjeft da han forsøker seg på drikking i grøfta igjen uten lov. Da er jeg hard. Dette er ikke lov! Dette lærer han vist nok godt av for på resten av turen er han mye flinkere til å avvente drikkinga til mine kommandoer.

På sti/hogstvei mellom Kyrsbekk og Løkjeputten/ Esperåa

Fra Branntjønnåsen går det på grusvei til nedenfor Sauartjønn med ein avstikker til Solli. Jeg har aldri vært bortom der og det var moro å se.

Fra Sauartjønn tok vi nordover igjen på den gamle ferdselsvegen mellom Bolkesjø og Gransherad. Trøkket hadde roet seg litt nå etter omkring ei mil i seletøyet. Her kjørte jeg med Pondus i front på stikjøringa. Det gikk bra bortsett fra ved brua over Kyrsbekk for da ville han i bekken for å drikke. Det forsøket måtte han gi opp og noen sekunder seinere var vi på stien over til Teksjå. Her valgte vi å snu og kjørte i stedet traktorveien forbi Løkjeputten til Esperåa. Der var såpass mye vatn i Esperåa at jeg valgte å ikke kjøre over elva og videre opp mot Helleberg. Kjørte i stedet noen hundre meter oppover hogstveien, men valgte etter en stund å snu.

På vei nedover igjen fikk jeg en del smerter i ryggen etter ristinga. Så oppdaget jeg at jeg har kjørt uten demping. Jeg hadde låst dempegaffelen på sykkelen.

Nåvel: Jeg hadde brukbar kontroll på hele turen. Litt vanskelig før start uten anker, men etter at bikkjene hadde løpt seg slitne hjalp det veldig. Jeg hadde en veldig variert tur på grusvei, traktorvei, hogstvei/sti og grov og fin sti. Sparkesykkelen har vist seg som en anvendelig treningsredskap og det funker ok med tre bikkjer, men det er også nok. På disse stiene hadde jeg ikke hatt sjans til å trene ett tospann på sykkel. Det hadde vært livsfarlig. På sparkesykkelen hadde jeg ganske bra kontroll med tre bikkjer.

Jeg skriver «ganske» fordi jeg hadde en svært sterkt hund som ennå ikke har lært seg alt i vår lille flokk. Men Pondus kommer seg gradvis og er veldig flink til å springe foran aleine også. Han lytter til kommandoer, men forsøker å gjøre litt etter eget hode. Jeg har plukket av det meste nå. Han setter seg fortsatt når han skal drite og det må jeg få av han. Han blir litt sårpotet, men jeg håper at denne grusveitreninga vil være med å herde potene hans.

Det er ingen tvil om at jeg skal kjøpe meg en slik kjøredoning for dagstur- trening med bikkjene i nærområdet. Veldig moro! Tusen takk til Yngve Lindvåg som lånte bort sparkesykkelen sin til meg i en uke…….