Full fres på Tinnsjøstrånda

Drikkepause på strånda på østsida. Der blei det drikkepause. Småbruket vårt Moen i bakgrunn. Bildene er klikkbare i store versjoner.

– Rolig! rooolig! ROOOOOOOOLIIIIIIG! Har du kjørt sykkel eller kickbike etter tre trekkvillige huskier som egentlig syns det er litt varmt og som har fått kommandoen – Høyre! Og når de har fått med seg kommandoen forstår de at nå er det drikkepause og alle tre gir full pupp for å komme raskest mulig i Tinnsjøen for å avkjøle seg. Da finnes ingen rom for bygdefilosofiske tankesprang eller andre tanker for den sak skyld. Kanskje bortsett fra: – Helvete at jeg ikke tok på hjelm!

Gravity scooter- mushing pro sparkesykkel som jeg har fått lånt til testing en ukes tid av en velvillig hunde og friluftsmann i nærområdet.

Jeg har fått låne en Gravity scooter – mushing pro i en uke og vurderer å kjøpe meg en selv. Trener jo bikkjene en del med sykkel, men vil se hva forskjellen innebærer. Jeg tok likegodt alle tre bikkjene på første tur for å få testet den skikkelig. Jammen fikk jeg testet meg selv også. Gravity scooter- mushing pro ligner på kickbike sine sparkesykler, men er kanskje litt tyngre, solide og kraftige om jeg har forstått rett. Denne modellen har ganske kraftige dekk, høyere bakkeklaring, støtdemping på frontgaffel, hydrøyliske skivebremser framme og skrivebremser med vaier bak. Prisen ligger på omkring 8900,- kroner. I følge salgsapperatet skal den passe for opp til 5 hunder, men Jeg hadde mer enn nok med tre!

Flokken på Tinnsjøstrånda. Jeg kjørte med Prikken framme mesteparten av turen. På slutten byttet jeg til Pondus. Litt varmt i dag, men gikk greit med mange drikkepauser og bading i Tinnsjøen.

Jeg hadde nok med å konsentrere meg om hundekjøringa på denne første turen og det var ikke rom for å ta bilder annet enn ved drikkepausene. Jeg kjørte mesteparten av turen med Prikken i front aleine. Avsluttet de siste hundre meterne med Pondus i front aleine. Fin avslutning. (Prikken fikk en del kjeft fordi han forsøkte å ta kommandoen ved to anledninger. 1. gang da han ønsket å ned å drikke i Tinnsjøen før jeg gav lov- Da overså han kommandoen: «Rett frem»/ høyre». 2. gang da han ville inn til hundegården, men jeg sa venstre: Da gjelder det å ikke gi seg på blanke f…. Her er det JEG som bestemmer!

Det var egentlig for varmt for skikkelig tur for bikkjene, men en 8km lang småtur med flere drikkepauser var det rom for. De første kilometerne opplevdes som litt ustø. Å trene med sparkesykkel kontra vanlig sykkel var litt uvant og til jeg blei vant til den opplevdes det som skikkelig ustøtt. Men jeg fikk kjørt på steder jeg aldri hadde vurdert å ta med sykkelen. For eksempel på stranda og over litt småkulestein hadde en skikkelig forhjulsstans ført til hodestup på sykkel, men på sparkesykkelen er det bare å holde farten nede og springe på sida. Den siste øvelsen krever nok litt trening for å bli vant til.

På stikjøring hadde jeg hatt nok med to bikkjer, men på grusveg / litt asfalt som i dag gikk det greit med tre bikkjer. Skal man kjøre med 4-5 hunder så hadde jeg vurdert stødigere treningsalternativer med mulighet for bruk av anker. Men dette kommer også an på hvor rutinerte og lydige spannet er. Moro var det uansett og det skal bli spennende å prøve ut denne treningsformen litt mer.

Jeg fikk ingen trening på dagens tur og det samsvarer dårlig med målsetningene for å komme i bedre form. Siste blogginnlegg handlet om hvordan det gikk med Tinfosløpet på Notodden og jeg har allerede lagt planer for neste år:


Tinfosløpet 2016- Her kommer jeg! 

Jeg hadde egentlig tenkt å vente til neste år med å fortelle at jeg skulle starte i neste års Tinfosløp. Jeg hadde tenkt å annonsere det etter påske. Regner med at det hadde slått ned som en bombe hos treningskåte konkurrenter at Jan-Eilert Pedersen stiller igjen. Denne gangen forberedt og blodtrimma! Men så er det slik at jeg liker utfordringer. Så det er like greit å slippe bomba nå, så har folk mulighet til å forbrede seg. I år kom jeg på 32 plass av 36 deltakere i lang løype. Dette var uten treningsgrunnlag og hardt arbeid i beina. Så neste år så går jeg for seier. 

Stølheten i kroppen har nå nesten gitt seg og jeg har klekket ut en slagplan. Strategien er klar. Det blir 10 km også neste år. Her er det langdistanse som teller. I år fikk jeg sjokk da jeg lå merke til at de som stilte med rødt startnummer og 10km hadde et litt annet treningsgrunnlag enn meg selv. De var mildt sagt blodtrimma utgaver i pulsklokke, ekstra, ultra 4×4 intervall klassen. Ikke bare skal jeg delta i 10km klassen, men jeg har tenkt å forbedre tida mi med 5 minutter. Wooooov! (Hørte jeg suset gjennom nettet her? ) Jeg skal ikke offentliggjøre årets tid: Jeg vil ikke skremme folk heller. 

Jeg har derfor kommet til følgende tiltak for neste års Tinfosløp.

1.) Å skrote min 20 år gamle treningsdress og gå til innkjøp av en ettersittende i skrikende farger. Jeg lå merke til mange som hadde lykkes med den strategien i årets løp. Det kan da ikke kun ha hatt med kondisjon å gjøre? (Alternativet blir en treningsdress fra det lokale idrettslaget. Det er jo litt mer nedpå og slik kan jeg gå litt mer i mengden for å storme fram mot seier på sisterunden)
2.) Å få påvirket flere til å velge 10km framfor 5km. Jeg har allerede begynt å psyke litt ut på foreldre fra Gransherad og spurt om de også neste år skal stille i barneløpet? Kanskje litt usportslig av meg, men kjære vene: Vi snakker om å sprenge grenser her! I år stilte det en hel bøling av halvsportslige gransheringer i kort løype og det hadde vært mye bedre for min del og resultatene om de hadde stilt langdistansen. For å ikke snakke om publikumsvennlighet da! Det er jo nesten ikke noe som er så gøy som å se på folk som er i ferd med å gå i bakken. 
3.) Jeg mener jo også at jeg har mitt på det tørre siden min 7 år gamle sønn gjennomførte 5km på fjellsko. Han klarte jeg aldri å nå igjen i år, men neste år skal jeg være blodtrimma og han skal få utlevert gummistøvler før start. Da tenker jeg at han skal få noe å jobbe med!
4.) Ikke lempe kvist og kvast samme dag som løpet.
5.) Nye joggesko. De gamle gikk alt for seint.
6.) Doping er et alternativ jeg ikke vil vurdere. Jeg lå merke til en del konkurrenter som så litt sprengte ut, men selv syns jeg det er å gå over streken. Å stille på startstreken lettere pissatreng er imidlertid en strategi jeg tror på. Slik har man en kraftig motivasjon for å komme raskt i mål. 

Flere forslag mottas med takk…. ‪#‎foreveryoung‬ ‪#‎40ernye30‬‪#‎førstemanntilmål‬