Alt håp er ute

«Deilbekk-krysset» har vegskille til Moen, Kleiva/ Fivilimyr, Gruvedalen og Sjokolade-treet. Et skikkelig knutepunkt altså.

Hvorfor være inne, når alt håp er ute? Ut på tur igjen.

Lå vekk småbruksyslene og dro på tur med familien en liten tur i dag. Ei kort rundtløype hjemmefra var dagens mål. Vi har lagd noen skilt som vi skulle merke noen steder langs turløypa vår.

Det er Gregar, William som har svidd inn stedsnavn med svipenn og med hjelp av undertegnede. (Får ikke mer moro enn man lager selv). Hensikten er at vi skal lage natursti og invitere noen venner utpå våren for rebusløype. Et slikt prosjekt kan man ha mye glede av også i forbredelsene.

IMG_5425
Sponbækdalen Kobberskjærp i T.Kaalis utmark Gransherred 9.6.1904

Skilt med stedsnavn måtte altså opp først. Det deles også ut plusspoeng ved skiltene og det er populært.

Pondus bar kløv for første gang og var stolt som en tiur. Å gå bak har han ikke riktig skjønt ennå… Håper at dette bedrer seg etterhvert.

Sjokoladetreet er eit populært punkt for ungane når vi går tur. Her er sjokoladebit obligatrisk… Selve Sjokoladetreet er for fint til å feste noko skilt til, så det fikk bli med ei tilfeldig furu.
IMG_5424
Oppe ved Sjokoladetreet er det fin utsikt. Hals, Prikken og Cecilie. Tinnsjå i bakgrunn.
William er nevøen min. Trivelig, sprek og fin turkompis har han blitt. Moro at han liker å være på tur med onkel
Her er høvdingen sjølv sammen med William. Tyri i meisen. Pondus med kløv, Prikken og Hals.
Tyri syns det er vanskelig å holde seg våken i meisen. Det er jo så trivelig å sove litt på ryggen til Pappa
Det er to ting jeg må flira av ved dette bildet. 1.) Pondus med kløv for første gang. Kan nesten ikke bli stoltere. Gregar som ikke klarer å la være med ablegøyer. Det er ikke alltid morsomt for en fotograf, men her måtte jeg trekke på smilebåndet da han lager horn bak hodet til Hals 😉