Gregar knekker svømmekoden og et intervju av DNT om blogginga

_EP_1424

 

bildet er klikkbart i større format

Gregar lærte seg å svømme i går. Til stor jubel og skryt fra oss andre. Det var på Tinnsjøstrånda han knekte koden. I dag har han vært ivrig i å prøve seg på de ulike badeplassene. Uten svømmeringer: FRI! Flåten i Væringen og berknausen nedfor snekkerverksted var nok dagens høydepunkt. Gratulerer! Flink gutt!

Det var vel det viktigste fra Tinnsjøstrånda i dag. Legger også ved et lite intervju med meg som kommer i DNTs avis Telemark. Her kan du lese litt om hvorfor jeg kom til å lage en blogg som til nå har 1346 oppdateringer siden 2009 og hvordan friluftslivet har blitt så sammenvevd med hverdagslivet at jeg knapt klarer å skille det lenger..

Hvem er du? 

Jan-Eilert Pedersen, født: 1975. Fra Gransherad i Telemark. Gift med Cecilie, 3 barn: Gregar, Niri og Tyri. Arbeider som sykepleier. Har for tiden naturfoto og skriving som hobby, men har også hatt dette som deltidsjobb.

Hva har du gjort tidligere av turer? 

Mine viktigste turer er de nære turene. Derfor så gjør jeg helst turer med utgangspunkt hvor jeg bor. Jeg har også tatt mer ekstotiske turer som for eksempel til Alaska. Men for meg ligger drømmene stort sett forankret i nærmiljøet. Fra 2001-2008 bodde vi i Finnmark. Da handlet turene om Nordkalotten. Fra 2008 til dags dato bor vi i Gransherad- Telemark. De fleste turene er derfor i nærområdene.

Vet at du har skrevet bøker også, vil du gi et kort oppsummering?

Tidligere gitt ut boka «Nord i villmarka»: Handler om turer fra Nordkalotten med bakgrunn fra over 1000 feltdøgn på Nordkalotten fra tidsrommet 2001- 2007. Eksempel på turene der var: Over Kolahalvøya med kano, En mnd på loffen på Laksfjordvidda, Overvintring i Anarjohka/ Lemmenjoen – nasjonalpark og på ski hjem gjennom Nord-Finland, Med kano og hunder fra Troms til Kirkenes (900km), Alta-Kirkenes på ski og mange mange flere prosjekter.

Hva er grunnen til at du blogger om turene dine? Fortell litt om prosjektet.

Bloggen min er en slags offentlig dagbok over hva jeg og min familie holder på med, samt hva jeg er opptatt av for øyeblikket. Tidligere hadde jeg også en slags almanakk hvor jeg noterte ned småtterier fra hver dag. Fra 2009 fant jeg ut at jeg skulle lage en blogg og fram til i dag har det blitt 1338 innlegg der. I utgangspunktet blogger jeg mest for min egen del. Jeg syns det er gøy å gå tilbake å se. Når tid lå isen seg på Tinnsjøen i 2011? Eller: Hva holdt vi på med i april 2012? Jeg liker også selve arbeidet med å lage en blogg. Ta et bilde og poste et bilde… Tidligere skreiv jeg turdagbok fra turene, men nå er turene så sammenvevd med hverdagslivet at bloggformatet passer ypperlig. Har ikke tid til å skrive bedre dagbok heller.

Jeg blei far til min første sønn i 2008 og turlivet endret seg totalt. Nå har vi tre stykk på 0,5 år, 2år og 6år- I perioden før dette var jeg stort sett på langturer i fjellet. Ukesturer, fjortendagersturer og mnd-turer i fleng. Etter jeg blei Pappa prioriterer jeg de små prosjektene. For oss var det derfor også et verdivalg å flytte tilbake til bygda. Hekta på natur som vi er var vi avhengig å utnytte de små timene man kan få for å dyrke naturopplevelsene. I Gransherad er det enkelt å dyrke turinteressen. På mange måter kjennes det som å være på tur hele tiden. Jeg klarer nesten ikke å skille hverdagslivet fra turlivet lenger. Jeg setter garn utenfor huset og tar turer med bikkjene i nærmiljøet både til skogs og til fjells. Og om jeg kun har et par timer til rådighet mellom bleieskift og annet så havner jeg kanskje på snekkerverksted på småbruket. Naturopplevelsene finnes der inne også. Kanskje ved uthuling av ei riknute på en bjørk til en turkopp?

Jeg er ingen handy-man og i 2010 da vi kjøpte småbruk på Tinnsjøstrånda var det en større utfordring for meg å skjære nye glass til et vindu på gården og kitte dette, enn å gå over Hardangervidda; sommer eller vinter. Rehabilitering av småbruket og kulturlandskapet har på mange måter blitt vårt Mount Everest. Og alt dette inneblant å kjøre unger til barnehage, fisketurer med 6 åringen og pilking med to-åringen.

Er det et spesielt sted du anbefaler for turlystne DNT-medlemmer? (Eller flere)

Jeg kan vel svare med et lite dikt jeg skreiv for et par år sida:

DEN FINASTE TUREN

Den finaste tur les du ikkje om i magasin.
Den e ei bortglømt perle i kvardagen din.
Søker du det som du ikkje har sett før?
Leit heller bak ting du kjenner i fra før.
Hig ikkje til eksotiske navn langt vekk:
Yellowstone, Serengetti, Svalbard og Phuket.
Klarer du å sjå eventyret i kvardagen din?
Det spesielle i din eigen leikegrind?

Huskar du den gong at sommårn var så lang?
Latter da du duppa deg i Tinnsjøens smeltevann?
Nystekt brød med rips og bringebær?
Plukka i bytte, kun med sko og uten klær?
Ikkje la andre fortelle håffe stig du skal gå.
Den vegen e alltid den lange.
Den kortaste vegen gjeng der du har lyst.
Sjølv om den gjeng i bakkar mange.

Husk at arbeid e ein velsignelse.
At latskap e ein besettelse.
Og at heimat e halve vegen.

J-EP 2012

Hva er hovedgrunnen til at du drar på tur? Når begynte turgleden?

Hvordan synes du det er best å være på tur? Eks: helt alene, med en stor gjeng, småturer, lange turer, tur i kano, på ski, til fots, til topps, fisketur etc.

Tja.. Dette veit jeg ikke hvordan jeg skal svare fornuftig på og noe har jeg vel svart på allerede. Jeg kjenner dragningen til naturen like sterkt som en forelskelse. Jeg har svært mange prosjekter gående samtidig. Dette kan være alt fra innforing av rovfugl på åte, leiting etter nye tiurleiker, kano, til fots, på truger og på ski, rydding av sti, vedhogst, sportsfiske (og garnfiske), treningsturer med mine to huskyer: sommer og vinter og mange mange flere. Jeg liker både å være på tur aleine og sammen med familie eller venner. På turer mer enn to-tre netter syns jeg det er trivelig med selskap, selv om jeg ikke ville være foruten opplevelsene å savne å møte folk over flere dager. Jeg har hatt mange ukesturer aleine også. Jeg er ikke opptatt av toppturer. For meg har det vært mer viktig å være langt innpå. Lengst mulig vekk. I de seinere tar jeg det jeg får. Tid er høy valutta som småbarnspappa. En kveld aleine med fiskestanga eller motorsaga er toppers, en overnattingstur med guttongen like så, En egotripp på vidda sammen med noen kompiser over flere dager blir en sjeldent, men etterlengta avbrekk..

Bilder får komme seinere i uka… Skal ut med bikkjene nå.