Det kjem a dågår

Og når hausten har kommi over Tinnsjøstrånda så har eg for lengst fått stilongsen på. Dettan til tross fe at det e fleire varmegrader og eg fekk eit myggstikk i dag.

Det e ein deilig oktoberdag. Og eg stend på taket på den nye verandaen og snekrar trønning. Prøvar å nyte hausten, sjølv om det gjeng i mykje snekring og lite friluftsliv om dagen. Når eg stend slik og lengtar etter å gå innover skogen med sekk, sovepose og svartkjele så trøstar eg meg sjølv med at det kjem a dågår.

Fe dettan må vel vørå siste gong me har ein slik krampetrekning i hus- uppussinga. Og pussig nok så har det vore svært mykje aktivitet rundt kvart nytt tilskudd i familien. Da Gregar kom i Finnmark var det kjøkken og tak. Da Niri kom så var det x- antall tak, bad og diverse i Telemark. Og nå ventar me altså igjen og eg pussar på reiret 10-12 timar i døgnet, fe å få elt ferdig. Nye vinduer, nytt rom i 2. etg, foring, listing og overbygd veranda… Det må vørå innstinkter detta. Elt gjeng på autopilot.

Men snart e eg ferdig å da skal eg feire med ei bålnått