Fant skal snart dra

_EP_4842 _EP_4852

I går var vi på Tråeråsen i barnebursdag. I Gregar sin klasse feires bursdagene for det meste utendørs. Gapahuk, bål, aking og ski er det som gjelder. I går var det kaldt med 16 kuldegrader, men nå varmer sola på dagen. Den kalde delen av vinteren er over her sørpå nå. Framover kommer varmegradene i sola på dagtid. Det fine med å bu på bygda er uten tvil at friluftsliv og hverdagsliv flyter i ett. Man slipper å gå hele uka å lengte etter turen på fjellet. Her kan man ta en dagstur på fjellet på dagtid og så dra på jobb på ettermiddagen. Ikke for det. Nærnaturen er forholdsvis nærme i Norge, selv i Oslo.

_EP_5043

På bygda kan nok det bli slik at natur, friluftsliv og fjell- liv, er så sammenvevd i det daglige, at det nesten ikke er noe stas med det. For unger altså. Dette er selvsagt ulempen. Mange bygdefolk opplever kanskje å finne dette igjen litt seinere i livet (Gjerne etter de har bodd en periode i byen), men i perioder av livet er det ikke særlig eksotisk og spennende med det man har vokst opp med hele livet. Men uansett om de vil bli hekta på natur i voksenlivet, så skal jeg i alle fall gi dem en gave. Gaven om å klare seg i naturen. Om bekledning, orientering, bålfyring og mye av det nødvendige og helst en smule visdom om tiltak, latskap og pågangsmot. Det kan man få bruk for uansett hvilke kroker livets sti tar.

Mange ganger stusser jeg over hvor fjernt fra naturen mange folk har fjernet seg. Det slår meg hvor sårbare disse menneskene blir når naturkatastrofer inntreffer. Hus med vedovn er bare et eksempel på en billig forsikring. I Finnmark tok vi aldri en lang biltur vinterstid, uten vintersovepose og primus i bilen. Å legge i vei på en øde vintervei i 30 kuldegrader i tynnskjorte og olabukse, blir fort en dramatisk opplevelse om uhellet er ute. Det samme gjelder selvsagt turfolk som legger til fjells med lite og dårlig utrustning.

Nå skulle dette tankespranget også ta underlige kroker. For det jeg egentlig hadde tenkt å fortelle er at jeg skal levere Fant tilbake. Etter 2,5 mnd på Tinnoset velger vi dette, selv om hunden er hyggelig. Mitt inntrykk er at han blir en bedre trekkhund litt bak i et spann. Trur det blir best for alle sammen. Synd blir det selvsagt for Hals. For Fant og Hals har blitt gode kompiser…. Så får vi se hvor lang tid det tar før det blir en ny husky på Moen. Forhåpentligvis blir det allerede til sommeren…

(Bildet av meg er tatt av Gregar).