Ski og katt

Det har seg slik at det var Gregar og Cecilie som var mest interessert i å få katt i huset. Jeg har aldri hatt noen større interesse for katter. Ikke kan de bære kløv og det er langt mellom de gode trekkpusene. Så en pus har aldri vært min greie. Jakte mus gjør de jo. Det skal de ha, men kjære vene: Det gjør også musefella. Så noen veldig nytteverdi i en pus har jeg aldri sett. Etter å ha blitt pappa, syns jeg kos, leik og gjøre en femåring fornøyd, er god nok grunn og har høy nok nytteverdi i seg selv (For ikke å snakke om å gjøre kjerringa fornøyd, men det tørr jeg ikke komme inn på her).

_EP_3759

Slik gikk det til at vi fikk pus i forrige uke. Da den kom i hus viste vi den hvor katte- doen var og hvor maten var. Dette gikk fint. Jeg lurte på om jeg måtte overnatte i stua første natta, men i følge Anne Lise klarte den seg bra selv. Så da klokka nærmet seg 12 hadde pus for lengst sloknet i fanget. Da pusset jeg tenna og gikk til sengs. Klokka 03 om natta vekte Gregar meg og klagde på vondt i magen. -Du kan gå ned på do, sa jeg og så kan vi se hvordan det går med Pus. Da var selvsagt hele magevondten glemt bort. Pus var glad i å se oss og hadde nå lært. – Jeg skal ikke slippe dem fra meg en gang til, tenkte han. I alle fall fulgte han på i hælene mine opp i 2.etg igjen. Og der sovnet han i armkroken i senga.

_EP_3668

Og siden da har pus og jeg vært gode kamerater. På kveldstid passer han nøye på å komme i fanget mitt og sovne der. Enkelte kvelder holder det ikke med fanget og han drar seg med ustø gange oppover magen og brystkassa og sovner ofte på skuldrene. Da er han garantert å våkne når jeg tar kvelden. Når lysene slukter holder pus seg i hælene. Slik har jeg altså fått en kompis om natta. For hver eneste natt kommer pus og legger seg i armkroken. Og jeg har ikke hjerte til å kaste han ut. Må innrømme at jeg begynner å like den lille rønneren.

Ellers i døgnet går det mye i lek, mat og søvn. Katten er reinslig fra før og gjør kun fra seg på kassa. Det er heller ingen problem å reise fra han i flere timer. Så det krever nesten ingenting. Morsomt er det å følge med på leiken i stua. Han ligger ofte i angrepsposisjon under stol, bord eller bak kubbestolen. Så kommer han byksene med bakbeinskrens og hopp og sprett og går til angrep på fyrstikkesker og garn- nøster med dødsforakt. Niri (minstemann) har også begynt å interessere seg for leikinga til pus og slenger seg med i leiken enkelte ganger. De har det også med å dele leiker disse to. Pus med rangle, Niri med garn- nøste og så videre.

_EP_4236
_EP_4126 _EP_4156 _EP_4173  _EP_4252

Det hører ellers med til historien at søndag måtte Gregar og jeg dra en tur til fjells. Gregar ville gå på ski og bikkjene fortjente en luftetur. Så vi dro avgårde fra planen begge to. Gregar hadde et lite forsprang og langet i vei innover Kålidalen, mens jeg etterhvert kom plogene etter.

Jeg har fremdeles en del utfordringer med Fant. Han trekker egentlig kun når han har hunder foran seg. Hals trekker heller ikke bra aleine, men han gir full kraft i front når han har med seg Fant. Slik sett fungerer det jo til en viss grad, men om jeg ikke klarer å stimulere Fant til å trekke godt så kommer han ikke til å bli med i teamet på sikt. Jeg kjenner vel at jeg snart må ta en avgjørelse.

Litt synd er dette for Fant er en fin hund. Jeg er også overbevist om at han vil være en god spannhund med bikkjer foran seg. Men som pulkhund er han ganske dårlig, desverre. Han har imidlertid gjort store fremskritt hva kommer til å være mer sosialisert og Fant og jeg har også en god kontakt nå. Han trives bedre og er vesentlig tryggere enn når han kom. Slik sett har han hatt bra av å være i et lite team. Rent trekkmessig trur jeg nok at han vil trives best i spann, men jeg skal ta noen turer til før jeg bestemmer meg helt. Jeg har brukt lang tid på avgjørelsen, men så klarte jeg også det tøvete kunststykke å brekke ryggen midt i desember. Slik sett har jeg trengt tida på dette. Men jeg føler vel at jeg snart må bestemme meg.

Bildene er klikkbare i store versjoner