Musejakta

I følge ein kompis av meg er jeg Tinnosets yngste 70 åring. Det var et kompliment kan jeg tenke meg. Jeg kjennes eldre. Litt syre må man takle når man knekker ryggen. Jeg må tross alt bruke skistaver for å hente avisa i postkassa. I går var første dagen ut i hundegården. I dag har jeg tenkt å forsøke meg på ett par kilometer med staver.

Og heldigvis for at jeg fikk et brudd i ryggen! Jeg fikk nemlig hjelp av noen kompiser siste stykket ned til bygda. Etter at jeg skadet meg ringte jeg etter hjelp. Jeg forsto at å komme seg til bygda aleine kunne bli en lang tur. De tok med seg en paris – sklibrett og kom meg i møte.

Jeg brukte 55 minutter på 200 meters gange tilbake i sporene mine før jeg møtte mine venner. Det gikk veldig sakte meg meg. Jeg var glad for at jeg ringte. Jeg satt meg på 4- krabb i parispulken for å komme ned Tinnsjølia til Moen igjen. Og det er klart om dette kun hadde vært en liten forstuelse eller prolaps så hadde jeg måtte tåle en hel del på fisketurene i årene som kommer. Et brudd som ikke kommer til å gi meg varige men var derfor en meget god nyhet. (Ja, selvsagt om dette ikke gir meg for mange plager).

Men allikevel må jeg sjølvsagt tåle å få litt syre. Samme kamerat lurte på om jeg ønsket meg medisin- dosett til julegave. Man går ikke med skistaver fra huset til postkassa x 1 om dagen og får faren sin til å brøyte, uten å ta i mot en dose. Hjemmesykepleie, doforhøyer, sengeforhøyer osv. har også vært nevnt. Og min nye hobby gikk heller ikke ubemerket hen. Det har seg slik at noen mus har oppdaget det fine huset med lys og kommer på nattlige besøk. Så min sport om dagen er å sitte i glasset og jakte mus.

Noe må man jo finne på.