På gamle stier

Hals og jeg fant ut at vi måtte komme oss til fjells i dag. Jeg hadde lyst inn å se til en DNT hytte som jeg har gått forbi mange ganger. Men nå begynner det å bli noen år siden.

Sist gang jeg passerte Selsli var i 1998/99 eller der omkring. Jeg husker godt turen for planen var å gå skaulangs fra Kongsberg til Gransherad. Jeg hadde utstyrt meg med min gamle barndomspulk med bambusdrag. Den hadde ikke sett snø på mange år

Friluftsliv var jeg godt kjent med. Også å ligge utendørs vinterstid hadde jeg litt erfaring med, men da i skogen og med bålvarme og ikke med pulk, telting og primus.Det var nytt for meg på den tiden. Jeg følte meg derfor som en skikkelig kar da jeg dro fra Knuten på vei over fjellet. Det var kaldt og februar mener jeg å huske. Jeg husker at jeg passerte Selsli i blåtimen, men valgte å ikke legge meg inn. Dette skyltes sikkert at jeg hadde lyst til å prøve teltet. – Jeg er ingen bleikfis som må trekke innendørs selv om det er kaldt, tenkte jeg sikkert. Det skulle vist nok ikke plage meg å ligge ute en vinternatt, selv om gradene krøp godt under 20 kuldegrader og frostdamp og ispanser sto rundt meg. – Nei da stå på.

Nede i bakkene mot Bolkesjø, fant jeg ut at jeg skulle slå leir og jeg husker også at jeg kavet på i løsnøen for å få et skikkelig underlag. Så klarte jeg sikkert å få fyr på primusen og kose meg skikkelig. I alle fall ett par timer. For den egentlige årsaken til at jeg husker denne turen, var at omkring klokka 4 på morgenen fikk jeg skikkelig omgangsyke. Jeg vekslet på å springe ut av teltet for å drite og ligge langflat å spy ut i forteltet. Det husker man når det er under 20 kuldegrader.

Da fikk det være med hele villmarkslivet, tenkte jeg. Og sein var jeg ikke om å ringe til fattern å spørre om han ville hente meg. Fattern syns jeg var en hardhaus og skjønte ikke hva normale mennesker skulle ligge utendørs etter midtvinter og at jeg valgte å gå aleine var totalt ubegripelig. (Hadde pcn min vært i drift skulle jeg funnet fram noen gamle bilder fra denne turen, men det får bli til en annen gang).

Hals og jeg startet turen fra Bolkesjø. Bolkesjø er ei grend i Gransherad, slik som Tinnoset også er. Vi startet turen på sykkel og fortsatte til fots. Det er omkring 7km fra Bolkesjø til Selsli og vi fikk det travelt om vi skulle rekke helt inn til DNT hytta der inne og tilbake før det blei mørkt. Soveposen blei ikke med på denne turen. Overnattingstur fikk det bli en annen gang.

Turen er lang nok til å at tankene flyr og jeg mimrer om en tur sammen med Cecilie og en kompis. Den turen angrer sikkert kompisen min på fremdeles. Å dra på tur sammen med et nyforelsket par er ubrukelig. De forelska har kun øyne for hverandre og da er det bedre å dra aleine på fjellet (Gammelt jungelord).

Mange andre turer i området mimret jeg også om. Utsikten gikk både til Gaustadtoppen, Lifjell og Blefjell. Det var flere frostnetter, uhell og dyrbare erfaringer å minnes, men også minner fra gode turminner og opplevelser. Både med venner og kjæreste.

Fint var det uansett å få til denne treningsturen til fjells med Hals. Hals jobbet bra hele dagen og vi var fornøyde da vi kom ned igjen til bilen. I god tid før det blei mørkt.