Kviste sti.

Avslutta dagen på tur med Fenris. Gregar maset seg med på kveldens siste tur. Det blei kvisting av en ny sti gjennom skikkelig kratt store deler av turen.
Stolt av Gregar som både maste seg med og for at han var flink til å gå. Sliten sjøl etter rydding av sti. Mens jeg ryddet sti og guttongen sleit seg fram, brukte Fenris enhver mulighet til å beite blåbær. Han er seg sjøl lik gammeln. Trives godt med å rusle rundt på disse pensjonistturene uten kløv, pulk og slit. Han nyter pensjonisttilværelsen etter alt sliten som han vært med på. Så det fortjener han gamle gromguten.. Ja, litt utfordring blei det forresten på denne turen også, for Gregar finner stor glede i å binne Fenris fast i busk og kratt og se om han klarer å trekke seg løs selv. – Han er flink Fenlis, som klalel hjelpel oss å lydde vei, mente Gregar. Men Fenris syns bare det er morsomt med Gregar han og ser gjennom labben med slikt.
Fornøyd var jeg etter guttungen var lagt og jeg spurte om hva vi skulle finne på i morra. Det var å gå på en fjelltopp. Over tregrensa. Det kaller jeg lykke.