Lykken i ei enkel tømmerkoie

Det går mot vår og jeg har kommet i hus etter en fin tur på skauen med Per .

Vi bodde i ei enkel tømmerkoia der man står fritt til å spikke flis på gulvet. Det er slik koier skal være, syns jeg Koier man slipper å vaske ut av etter bruk. Litt kosting og greit nok. Ei enkel primitiv koie, som er varm nok og nesten musefri. (Stakkars de som har kjøpt seg hytte til 2.millioner, tenker jeg. De har ikke forstått hva lykke er. Stakkars!)

På bildet spikker Per flis. Noen snører er satt ut på vannet for ørretfrokost på morran. Dagen etter venter basing i råtten vårsnø på truger. Trolsk tåke og gammelskau og godt med sportegn etter tiur og orrhane.

Mer trenger jeg ikke si om den saken.