Politianmeldt!



_MG_7559_MG_4268_MG_4272

Sitter på kontoret i dag og mimrer litt tilbake og tenker på tidligere åteprosjekter. jeg har sittet i enkle kamuflasjer tidligere også. Mange ganger har det ikke vært like vellykket, men jeg har lært noe av det hver gang.

POLITIANMELDT:

Det første prosjektet er fra 2004 (Bilde 2 og 3) ble vi politi-anmeldt. Vi hadde glemt å sette opp skilt om at det gjalt naturfotografering og elgjegere i området trodde det var tjuvjakt og at noen satt inne i skjulet og lokket på elg. (På utsida lå det flere hoder og skanker). Jeg lærte: Sett alltid opp skilt og informer om at naturfotografering pågår. (Kongeørna kom på åte i løpet av ei uke, men vi flyttet prosjektet lenger til fjells, allerede før vi hadde kommet skikkelig i gang på grunn av all oppmerksomheten. /Det ble en morsom historie av det til slutt.

SKYT ALDRI KORP PÅ ÅTE.

Nest siste bilde: Tommy Båtstrand i et presenningskjul – 2004 (Skjulet var lagd av dobbel presenning for å slippe kondens- det funket bra!) . Åteplassen lå flere kilometer til fjells og det var et helvete å få ut åte og et tiltak å gå såpass langt bare for å sitte å fryse. Odin, Fenris, Cecilie, Oan og Helene var med å trekke daue reinsdyr til fjells. Jeg lærte: Det er en fordel at åteplassen er lett tilgjengelig både for å enkelt kunne legge ut åte og for at det skal friste å sitte stille en hel dag. (Som tidliger nevnt finnes det mer tolmodige folk enn meg). Vi lærte også at aldri skyt korp på åteplassen da korpen skyr åte etterpå! (Det var ulv, jerv og kongeørn innom dette åte i følge reinsdrifta, men vi satt ikke i skjulet da)

FØRSTE BILDE:

Åteprosjekt sammen med Helge Stærk i Ropelv. Vi bygde hytte og satt den opp lett tilgjengelig i fjæra ikke langt fra huset hans. Vi lærte: At Finnmarksnaturen er full av korp og at en ravneflokk kan spise opp en sel på 70 kg i løpet av kort tid (Syns huske det var et døgn). Vi lærte også at et er en fordel å sette opp skjulet før det kommer snø! (Dette skjulet tippet noe voldsomt på seg og var ikke helt støtt, men fuglene reagerte ikke på dette!) Det var kongeørn, havørn, hønsehauk og korp på åte. Husker ikke om Helge fikk se sportegn av gaupa innom dette åte, eller om det var et annet i nærheten som jeg ikke var med på. Jeg lærte også at det ikke er populært for fruen i huset; å ha 3 daue reinsdyrsbukker liggende på plenen foran huset. Det blei litt mus der ute!

DE TO SISTE BILDENE:

En kasse på en fjelltopp en mil inne på fjellet. (Havørn, ravn og gaupe var innom åte- ingen bilder av sistnevnte). Kassen var fraktet inn på snøskuter (Hadde gyldig tilatelse). Jeg gikk på ski med pulk. Jeg lærte: En kasse på toppen av et fjell i Finnmark, kan fort bli knust til pinneved!  Og det er dumt å ha et vindu som gir sidelys inne i boksen. Mens jeg sitter slik og minner og leser over historien over så får det meg til å tenke på Are Hallonen i reinpolitiet i Finnmark. Han var mye ute på skuter i de mest øde områdene i Øst-Finnmark og jeg møtte han langt inne på fjellet ved flere anledninger, i trakter og til årstider da det er litt uvanlig å ferdes langt til fjells. Sist gang jeg møtte han var jeg noen kilometer fra Neiden, på vei hjem fra Gallok med en skadet hund. – Jasså Pedersen, har du ikke blitt voksen ennå, sa han. Til stor munterhet for de som var til stedet.

Det ser forresten ikke ut som jeg har blitt voksen nå heller, tenker jeg. Jeg driver fremdeles på å bygger hytte i skogen.