Langs mine barndoms- stier

Det er kjekt å gjenoppleve noen av sine barndoms opplevelser i Telemark. Jeg har vært på steder som jeg ikke har vanket i på mange år og det er pussig hvordan verden har skrumpet inn siden den gang. Jeg lurer på hvorfor det er slik at verden blir mindre. Tida flyr fortere også. Alt var så stort og tida gikk sakte, da jeg trasket på mine barndoms- stier.

I dag hadde vi en fin tur på 500 meter for å drikke vann av turkoppen. Gregar syns det er spennende å drikke vann rett fra elva. Det må jeg legge meg på minnet. Gledene var også større den gangen. Det var ikke stort som skulle til. 

Her om dagen var vi på kanotur på dalen. 500 meter padling var nok. Et ørlite kaffebål ble nørt opp og et par pølser ble stekt på bålet. Gregar gikk til vannet for å kaffekjelen. Det er stas å hjelpe til. Skryt vanket også da kjelen ble overlevert til mamma. Det var kun en cm vann igjen på bunnen og alle klærne ble våte. Slikt blir det god stemning av.

I helga var vi på topptur sammens med William, Goffa og Onkel Svein. Vi gikk opp på et utkikspunkt over Gransherad som kalles Nåpån. Min nivø William er tre år og småsprang oppover traktorveien. Det er kun en kilometers gange opp på Nåpån. Jeg syns huske det var mye lenger. På toppen spiste vi banan og drakk vann før vi ruslet den lange (kilometeren) ned igjen.

Jeg får fortelle mer om det vi opplevde på den turen en annen gang.

Del på Facebook

Mine turer kan du følge på: Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no / Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com  / Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com og på Klikk.no: http://klikk.no/friluft 

Still gjerne spørsmål, eller legg igjen en hilsen eller kommentar