Beverjakt i Beverdalen

Beverjakt med kamera

I desember så jeg sportegn etter bever. Jeg fotograferte landskap og lå merke til noen spor ved ei lita tjønn. Det var beverspor i snøen der. Det lå jeg meg på minne. Litt senere på året, kunne en kompis og jeg følge med på sportegna i dalen. (Den som har fulgt med i mobilbloggen har fått med seg det). Kameraten min har lang tid erfaring med beverjakt og hadde mye å lære bort. Jeg kan nesten ingenting om bever. Jeg husker den fra fisketurer i Tinnelva fra barneåra, men jeg har aldri forsøkt å fotografere den. Jeg har fotografert bisam i Nord- Norge og det var derfor spennende å følge med på sportegna.

Ut på våren var det på tide å forsøke å få noen bilder. De to første turene ble bomtur, men slikt er jeg vant til, så det var bare å smøre seg med tolmodighet. I begynnelsen av mai sjekket jeg området jeg observerte på vinteren. Jeg lusket stille rundt i skogen og observerte sportegn.

Beveren hadde hatt det travelt i området og det var mange sportegn. Jeg brukte håndkikkerten flittig på denne turen og plutselig lå jeg merke til et brunpelset dyr kun 50 meter fra meg. Jeg satt meg ned i myra og tok et par bilder (for dokumentasjon). Så sneik jeg meg litt nærmere. Da oppdaget jeg plutselig at det var ikke en bever, men minst tre. Jeg studerte dem mest i håndkikkerten, gjennom ei lita furu, før de svømte vekk. Så lurte jeg meg noen meter nærmere i håp om at de kom tilbake.

Det tok ikke mer enn fem minutter før beveren svømte tilbake. Den satt seg på samme stedet som tidligere. Skumringa nærmet seg og det var dårlig lys for å fotografere uten stativ med 700mm brennvidde, men noen bilder ble det allikevel. I alle fall for dokumentasjon. Blinkskuddene får vente til senere i sommer.. En liten unge kom å hilset på den gamle og de hadde en liten prat der borte. Hva de snakket om vet jeg ikke, men plutselig hoppet gammel`n i vannet og plasket med halen. Kanskje den hadde fått været av meg. (For vinden var ikke helt på min side).