Bilder og video fra tiurskogen

På tiurleik i Telemark
Jeg lytter ut i den svarte natta. Det er ikke en lyd. Jeg ser ut gjennom åpningene i skjulet. Jeg klarer ennå ikke å ane konturene av kvistene på furuene rundt meg. Så legger jeg merke til en lyd jeg ikke har hørt på flere år. Det smeller i champagnekorker i skogen i Telemark. Rundt meg på alle kanter hører jeg disse poppingene og jeg vet hva som lager disse lydene. Det er klunken til tiuren jeg hører og de har begynt å spille. Da vet jeg at om en liten stund kommer småfuglene til å begynne å kvitre og at orrhanen vil våkne til liv. Men ikke ennå. Først har tiuren skogen aleine. Jeg sitter å lytter ut i natta og er glad. Gleder meg over å oppleve slik natur i mitt nærområde.

Når småfuglene har begynt å kvitre suser det over kamuflasjeskjulet mitt. En tiur braker inn i ei furu kort ved. Det setter seg en tiur der og starter flaskehals-spillet sitt. Det kalles gjerne det dette morgenspillet fordi tiuren ofte sitter med stjerten senket som en flaske. (Se dette spillet i video lenger ned). -Du er seint ute i dag, tenker jeg. (Oftest har tiuren funnet treet sitt allerede kvelden før). Når morgenen gryr letter den forsiktig på stjerten også og det er lys nok til å skimte tiuren i siluett. Først da bryr jeg meg om å ta fram kamera for å forevige opplevelsen.
Tiurspillet har tre faser: (1) Tiuren kommer med en serie med kneppelyder. Kneppinga kommer tettere og tettere og avsluttes med en (2) klunk rett før (3) slipinga (eller saginga). I den siste fasen er tiuren helt i ekstase og nesten døvblind. Det er i saginga den beveger hodet med slangene bevegelser. Følg med på champagnekorklyden rett før for å vite hva klunken er.

Tiurens klunk:

Årsaken til at jeg ikke har hørt disse lydene på flere år, skyldes at jeg bodde og arbeidet på Nordkalotten. I Pasvik og Nord-Finland har ikke tiuren klunk i det hele tatt (I alle fall veldig svak). Denne oppdagelsen skrev jeg om i Villmarksliv i 2005 og du kan du lese om det i boka mi: «Nord i villmarka», som kommer i mai.