I gaupas jaktmarker

Tankespinn:
– Rådyret er veldig vakkert, spenstig og sydlandsk. De bringer tankene mot gaseller og annet klima. De passer egentlig ikke inn her i innlandet i Telemark. Spesielt ikke på skikkelige (normale) vintre som i år. De er alt for smekre, vakre og spenstige og skjøre, tenker jeg. I Østfold, Vestfold og kystfylkene, samt på Sør-Vestlandet må det være flott å være rådyr. Om ikke vinterkulde, sult og snømengder var nok, så finnes gaupa. I Skandinavia er denne katta på hjortejakt, akkurat som løvene jakter gaseller i Afrika og antiloper i Asia. Så om vinteren gjør rådyra lurt i å flokke seg. Mange øyne ser bedre enn ett. Dessuten er det god hjelp å være flere til å tråkke spor i dyp snø.

Reven, løshunder, kongeørn og jegere er andre fiender rådyra har.

Heldigvis finnes det noen som forbarmer seg over disse rådyra. Vinterforing gjør vinteren enklere for dem. (Det skal jeg fortelle mer om senere).

Capreolus Capreolus

VISTE DU AT?

Rådyret er Norges minste hjortedyr, og finnes over det meste av landet. Rådyret kom først til Norge for 100 år siden, men har blitt mer og mer vanlig siden. Det er et lite, vakkert hjortedyr og det veier ca. 18-30 kg. Rådyret har spinkle ben og spisse klover. Om sommeren er pelsen hos rådyret rødbrun og om vinteren gråbrun. Rådyrbukkene har et enkelt gevir. Habitat: Rådyret liker seg i tett granskog og mye blandingsskog. Det bygger ikke bosted, men sover der det passer. Ungene blir også født ute i «det fri».

liggegrop

Ligge og beitegrop fra rådyr i Telemark (Trykk på bildet for stor versjon)