Nysnø, sportegn og fotojakt i Telemark

Tekst og foto: © Jan-Eilert Pedersen

Store snømengder ga sporsnø i Telemark. Jeg var på ski med Fenris og brukte dagene til å studere sportegn. Det er spennende sportegnå gå i terrenget etter nysnø. Ofte finner man ferske spor etter nattas aktiviter i skogen. 

SPENNENDE SPORTEGN:

Fenris og jeg fant mye spor fra rådyr, elg og rev, men lite harespor. Rådyra holdt seg ofte langs iskanten. Der er det enkelt å gå og godt beite. Jeg brukte skituren som en rekognosering av terrenget.

Det er spennende å gå i skogen å studere sportegn. De kan leses som en bok.  Det hender at jeg drømmer meg bort og forestiller meg dyra, da de forflyttet seg i elgtraakterrenget. Enkelte ganger finner jeg vitner om dramatikk også. F.eks fant jeg en gang reinspor med spor fra kongeørnvinge i djupsnøen. Sporet var omkring 50 meter langt og i enden av sporet lå en død reinskalv. 

DYP SNØ OG LAT HUND:

Fenris er ikke topptrent om dagen og har problemer med å holde følge i den dype snøen. Han blei hengende etter og flere ganger la han segjep fenris ned. Jeg kunne se han mange hundre meter lenger bak. Vi var kun på en kosetur og jeg må le godt av denne oppførselen. Han har aldri hatt det særlig travelt. Spesielt når han ikke har andre hunder foran seg.

Fenris og jeg tok oss ofte pauser for å studere sportegn.  Vi har en felles interesse for disse spora min kamerat og jeg.

liggegropEt sted fant vi ferske rådyrtråkk. Kun noen timer gamle. Vi så hvor de hadde beitet og hvor de hadde lagt seg ned for å hvile og tygge drøv. Fenris og jeg var enige om at dette var storartet. Fenris borra nesa si ned i spor og møkk, mens jeg nøyde meg med å se.

RÅDYRJAKT:

Etter noen timers skitur pakket jeg mye av utstyret i bilen og gikk etter rådyrspora. Jeg utstyrte meg med en stor telelinse og lot Fenris vente i bilen. Jeg hadde en ide hvor de oppholdt seg og hadde lyst til å forsøke å få tatt noen bilder. Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget en rågeit med kalv 100 meter unna. Jeg hadde ikke mulighet til å komme meg nærmere. Jeg var allerede oppdaget og hadde ikke lyst til å presse dyra.raadyr-i-skog Jeg nøyde meg derfor med å se dem på avstand.

Senere på dagen fant jeg to rådyr til. Disse var bare 40 meter unna og jeg lå å ventet bak ei nedfallsfuru i håp om å få tatt noen fine bilder. Dersom rådyra flyttet seg to meter til høyre hadde det blitt et blinkskudd, men disse gikk desverre den andre veien. Venting med frosne hender og tær, men likefullt en fin naturopplevelse, selv om bildene uteble.

 

KART:

Alt innhold: © Jan-Eilert Pedersen

Villmarkshistorier / Villmarkshistorier- blogg